mai 2017

Dypt takknemlig

Er det noen i verden jeg virkelig har lyst til takke, s er det fastlegen min og den frste psykologen min. De kom inn i livet mitt da jeg flte meg helt alene i verden. En tid da jeg srt trengte noen som lyttet til det jeg hadde si. Jeg trengte trst, omsorg, og trygghet. Og de gav det til meg. De stilte opp for meg, da relasjonen min til foreldrene mine var aller verst.

Jeg hadde det veldig vanskelig p hjemmefronten. Jeg var dypt deprimert, utmattet, og tenkte konstant p ta mitt eget liv. Jeg var ensom, og jeg slet veldig med stole p folk. Som jeg sa, s var relasjonen til foreldrene mine veldig vanskelig. Jeg flte meg som en haug med sppel, verdils og uviktig rundt dem. Det virket ikke som de la merke til at jeg eksisterte en gang. Jeg hadde opplevd mye vondt i oppveksten min, og jeg flte meg ganske delagt p innsiden.

Jeg tok en sjanse og delte med en venninne hvordan jeg hadde det. Jeg var da akkurat blitt 17 r gammel. Jeg hadde gtt og brt p altfor mye, altfor lenge. Men jeg tok en sjanse, og hun hjalp meg komme i kontakt med Utekontakten i kommunen, som tok kontakt med kommunepsykologen. Og da ble jeg kjent med den frste psykologen min. Det var frste gang jeg opplevde at noen faktisk lyttet til det jeg hadde si, etter flere r som usynlig. Det betydde s utrolig mye for meg. Etter litt s pnet jeg meg ogs opp for fastlegen min. Jeg hadde dratt til han ca. tre ganger i mneden siden fr jul, der jeg prvde pne meg, men ikke hadde klart det.

Etterhvert s ble de to, psykologen og fastlegen min, min trygghet i hverdagen. Jeg visste at nr jeg mtte dem, s hadde jeg noen som lyttet til meg. Jeg har siden hatt jevnlig kontakt med dem, helt siden jeg frst turte stole p dem en gang i 2014. Jeg har delt noen av de vanskeligste tankene og flelsene mine med dem. De har sett alt fra angstanfall, endels grt, frustrasjon, dyp depresjon, selvskading, og selvmordsplaner. Og de har tatt det i mot, og prvd hjelpe meg s godt som de har kunnet. De har noen ganger mttet ta avgjrelser ovenfor meg som jeg har hatet, men jeg ser i ettertid at de har vrt de rette beslutningene.

Jeg er s evig takknemlig for at jeg har hatt dem som har lyttet, stttet, respektert og vist meg omsorg gjennom disse utrolig vanskelige rene. Uten dem s hadde jeg aldri overlevd. Jeg skulle virkelig nske jeg kunne vist dem denne takknemligheten jeg kjenner p overfor dem hver eneste dag, men jeg har ikke peiling p hvordan. Derfor skriver jeg et blogginnlegg p en blogg de ikke vet at eksisterer en gang.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #takknemlig #bakfasaden #angst #depresjon #selvskading #selvmord

Diagnose: Asperger syndrom

Dette er den nyeste diagnosen min, jeg har ftt den n i vr mens jeg har vrt innlagt p sykehus.

Asperger syndrom er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse kategorisert ved alvorlig og vedvarende forstyrrelser i tre symptomdomener:

  • Sosial interaksjon med andre
  • Avvik i kommunikasjon og sprk
  • Adferdsmnster som er begrenset og/eller stereotypt

 

Tilstanden hrer under autismespekterforstyrrelser, ogs kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Asperger syndrom anses derfor som en hyt fungerende form for autisme. Det er usikkerhet rundt hvorfor noen har Asperger syndrom, men det er en medfdt, muligens arvelig lidelse. Kort forklart s er hjernen min annerledes oppbygd, enn den er hos nevrotikere (vanlige folk). Det vil si at jeg prosesserer informasjon annerledes en mange andre.

Noen kjennetegner ved meg og min Asperger syndrom-diagnose:

  • Hater yekontakt, jeg ser helst alle andre plasser enn i ynene til andre.
  • Hater small-talk, men har lrt meg takle det.
  • Hvis jeg ikke kjenner personen godt, s forstr jeg ikke nr vedkommende spker.
  • Spker er vanskelige forst rundt folk jeg kjenner ogs, men i og med at jeg kjenner dem, s gr det litt bedre.
  • Takler ikke pne sprsml, som; Hvordan gr det? eller Hva har du gjort p i helgen?
  • Jeg syns det er veldig vanskelig opprettholde vennskap, spesielt nye vennskap.
  • Elsker lage lister, jeg har til og med gtt s langt som lage en liste over alle listene mine.
  • Elsker ogs planlegge. Til og med f. eks. ferier jeg ikke skal p.
  • Uforutsigbarhet er det verste jeg vet. Derfor planlegges mye.
  • Nr jeg blir veldig urolig, s setter jeg meg inni et klesskap, eller innp et mrkt rom uten vindu.
  • Punktlighet er noe jeg setter veldig hyt, tanken p komme to minutter for sent til noe er kvalmende.
  • Jeg kan ogs virkelig hate en person hvis de er ti minutter forsinket til en avtale.
  • Hvis jeg frst interesserer meg for noe, s lrer jeg det meste som er kunne om akkurat denne tingen.
  • Kan blir helt oppslukt i en aktivitet, og glemmer da tid og sted. F. eksempel det pusle, eller perle bringeduker til Hardangerbunad.
  • Jeg har noen konkrete lyder, lukter og smaker jeg virkelig ikke takler, og er derfor veldig flsom for akkurat disse. F. eks. smatting, repetitiv dunking med foten eller hnden, tysk rock, herreparfyme, ryklukt, alkohol, mat som er tygget litt for lenge, nringsdrikker. Flere av disse tingene kan gi meg migrenelignende hodepine.

 

Veldig mange med diagnosen Asperger syndrom, sliter ogs med angst, depresjon, spiseforstyrrelser, og tvangstanker, noe jeg gjr. I tillegg kan mange med diagnosen ogs slite med epilepsi eller ADHD.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #diagnose #Aspergersyndrom

Permisjon

Hei folkens!

Tenkte jeg skulle komme med en kort oppdatering her inne. Denne helgen har jeg vrt p permisjon hjemme i leiligheten min. Jeg har ikke gjort p s mye egentlig. Har jobbet litt med skolearbeid, og ellers har jeg slappet av og sett p TV og litt snt. Jeg har vrt her denne helgen og venne meg til vre i den og gjre normale hverdagslige ting. Dette i og med at jeg blir utskrevet fra sykehuset i lpet av uken. Jeg bde gruer meg og gleder meg, men jeg skal skrive litt mer om dette senere i uken. N m jeg runde av, for har litt andre ting jeg m gjre fr jeg drar tilbake til avdelingen litt senere i kveld.

 

Hper du har hatt en fin helg!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #permisjon #helg #blogg

Bifili

Som jeg sa i forrige innlegg, s var jeg 13 r gammel da jeg skjnte at jeg var bifil. Jeg hadde vel visst det lengre, men jeg orket ikke ta det innover meg. Jeg har enda ikke den dag i dag, klart si hyt at ja, jeg er bifil. Men jeg vet at jeg er det. Jeg kan bli forelsket i bde gutter og jenter, og det har jeg ogs blitt. Men jeg har bare hatt avstandsforelskelser i jenter, det vil si jenter jeg ikke egentlig omgs med.

Jeg har prvd s godt som jeg kunne glemme denne delen av meg. Det er vanskeligere  glemme hvem man er, enn hvem man prver vre. Jeg jobbet veldig hardt gjennom hele tenrene for  begrave denne delen av meg, men som jeg tidligere nevnte, s var det da hunden min dde, at jeg kom til et punkt der jeg ikke kunne ignorere det lenger. Jeg vet ikke helt hvorfor det fles s forferdelig ut for meg mtte vre snn, for jeg mener oppriktig at alle har rett til elske dem de elsker, og dele livene sine med dem de mtte nske. Men med meg, da er det andre regler. Jeg er s desperat etter vre normal, at jeg ikke lar meg vre meg. Det er ganske slitsomt at det er snn, men jeg vet heller ikke hvordan jeg kan klare fikse det.

Dette er nok den skumleste hemmeligheten jeg noen gang kommer til dele, det er derfor jeg gjr det her p bloggen frst, hvor jeg er delvis anonym. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til dele dette med familien min, og jeg vet heller ikke om jeg kommer til innlede et forhold med en annen jente en gang. Men flelser er flelser, om man gjr noe med de eller ikke.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #bifil #seksualitet

Min strste hemmelighet

Jeg har en stor hemmelighet som jeg aldri har delt med noen fr. Eller, jeg har fortalt det til et par mennesker, men bare til behandlerne mine. Det er en ting som egentlig er en stor del av hvem jeg er.

Denne hemmeligheten har jeg bret p siden tidlig i ungdomsrene. Jeg var vel 13 r gammel da jeg frst skjnte det. Jeg hadde vel hatt en anelse fr det, men det var som 13-ring jeg frst tok det innover meg. Jeg likte ikke tanken, faktisk s hatet jeg det. Jeg bestemte meg derfor for begrave det s dypt inni meg som jeg klarte. Og jeg klarte nesten glemme denne delen av meg. Bare nesten.

I fjor begynte jeg virkelig ta det innover meg igjen. Det var faktisk fordi hunden min gikk bort, og dette fikk meg til tenke p alle hemmelighetene jeg hadde fortalt bare han. Dette var en av de tingene. Men som jeg sa, jeg begynte virkelig ta dette innover meg igjen. Jeg hadde gtt i 6 r og prvd ignorere dette, men n gikk det ikke lenger.

Jeg bestemte meg for dele denne tingen med psykologen min i hst. Etter et par mneder delte jeg det ogs med enda en behandler. Mens jeg har vrt innlagt n, s har jeg delt det med enda et par behandlere til. Jeg har i lpet av de siste mnedene blitt litt mer vant til tanken om faktisk dele dette her med andre, og det virker ikke lenger like skummelt som det gjorde for bare et halvt r siden.

S her er sannheten, den store hemmeligheten. Og den er at jeg er...

...bifil!

 

Jeg skal komme tilbake til hva dette betyr for meg og snt en annen dag, men n har jeg hvertfall sagt det. Det er ikke lenger en hemmelighet, hvertfall ikke her p bloggen.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #seksualitet #hemmelighet #bifili

Lst i en skuffe

2007. Jeg var ti r gammel. Vi hadde akkurat pusset opp hele overetasjen i huset jeg vokste opp i, og jeg fikk meg ny seng. En snn dagseng fra IKEA, med tre store skuffer under. Nysgjerrig som jeg var, og alltid har vrt, s lurte jeg p om det var plass til meg oppi en av skuffene. Dette ville jeg teste ut.

Jeg la meg oppi en av skuffene og lukket den igjen, med meg oppi. Det var plass til meg oppi den, som jeg hadde mistenkt. Men da jeg skulle pne skuffen igjen, gikk den i vrangls. Jeg fikk den ikke opp igjen. Jeg satt alts fast i en skuffe under sengen. Panikken bredde seg fort i hele kroppen. Jeg begynte rope etter hjelp. Jeg ropte og jeg ropte, og etterhvert kom faren min. Jeg sa at skuffen hadde gtt i vrangls, og at han mtte hjelpe f meg ut. Og jeg glemmer aldri hva han sa til meg da; Det er din egen feil at du sitter fast i den skuffen, s jeg gidder faen meg ikke hjelpe deg. Du fr komme deg ut p egenhnd.

Jeg ble jo bare mer og mer redd, jeg kom meg jo ikke ut. Jeg grt og ropte, og tenkte at jeg kom til d i den skuffen som akkurat klarte romme meg selv. Etter en stund kom moren min og pnet skuffen, og jeg har aldri prvd legge meg i den igjen. Den flelsen jeg satt igjen med etter den hendelsen, var at jeg var verdils. Jeg flte at i min fars yne, s var jeg ikke viktig. Jeg betydde ingenting for han. Jeg hadde det vondt fra fr av, men denne hendelsen gjorde noe med meg.

Den flelsen jeg hadde da jeg var oppi skuffen, har jeg kjent p mange ganger etter det. Jeg har ikke vrt fysisk lst i en skuffe i ettertid, men jeg har flt meg psykisk lst. Jeg har flt at jeg har sittet fast, at jeg har vrt fanget. Bde i min livssituasjon, men ogs i mitt eget sinn. Og da tenker jeg tilbake til den dagen i 2007 da jeg var fanget i en skuffe, fordi min far ikke syntes jeg var viktig nok.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #traume #depresjon

S deprimerende!

Hvis det er noe jeg virkelig hater, s er det nr noen bruker psykiske lidelser for beskrive hverdagsbagateller. For eksempel nr noen sier at de fr helt angst av en skoleinnlevering, at vret er s deprimerende, eller at de vil ta sitt eget liv fremfor ha eksamen. Psykiske lidelser er ikke nyanser av flelser. Det er ikke noe man kan bruke for beskrive ikke-vedvarende bagateller. Det er psykiske lidelser, diagnoser som blir gitt av profesjonelle. Dette er vedvarende problemer, ikke utfordringer som bare varer i det yeblikket de blir sagt.

Skal jeg fortelle deg hvordan det er ha angst, vre deprimert, og tenke p ta livet sitt? Hele tiden? Det er jvlig, det er rett og slett jvlig. Se for deg at det knyter i magen, at kvalmen er overveldende, og at du ikke klarer kontrollere pusten. Se for deg at du ikke orker tanken p vre rundt folk, ingenting kan f deg til smile, at du grter flere timer for dagen, og at du er s tiltaksls som det gr ann bli. Se for deg at du legger deg hver kveld i hp om at du aldri kommer til vkne igjen, at du er like skuffet hver morgen nr du ser at du fortsatt lever, og at du bruker mye av tiden din p legge reelle, faktiske planer om ta livet av deg. S ikke bruk disse ordene for beskrive noe overfladisk. Vr s snill!

Det stikker alltid litt ekstra nr jeg hrer folk misbruke disse ordene. Jeg kan selvflgelig ikke alltid vite hvordan folk faktisk har det, men jeg kan hre nr ordene blir misbrukt. Og det si at det er s deprimerende at det ikke er noe bra p TV, det er misbruk. Og jeg hater det virkelig. Dette er noe som har irritert meg s lenge jeg har vrt syk (lenge!), s jeg flte bare at n mtte jeg f det sagt. Alle har rett til fle det de fler, og alle har rett til ha det vondt, mte p utfordringer og kjenne at de ikke alltid strekker til. Men bare ikke bruk psykiske diagnoser til beskrive hvordan du har det, hvis du baserer det p bagateller.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #myephjertet #angst #depresjon #selvmord

Dagens dikt

Livet mitt blir mindre og mindre,

det er ikke lenge til jeg skal forsvinne.

Bort fra sykdom, skam og redsel.

Hvorfor kjenner jeg ikke p glede,

takknemlighet, hp, og lengsel?

Ja, bare det ville leve,

hvorfor kan jeg ikke se det?

Det finne sin plass i livet,

jeg bare gr her og blir ikke bedre.

Alt er bare ingenting, mrkt og vanskelig bre.

Unnskyld, unnskyld til mine nre.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #dikt #depresjon #selvmord


Dikt funnet p sidetmedord.no sine nettsider; HER.

Distraksjon: La kreativiteten blomstre!

Det finnes mange kreative hobbyer som ogs kan brukes som distraksjonsmetoder. Jeg er veldig glad i holde p med litt av hvert, s jeg har tenkt nevne et par forskjellige ting jeg liker.

Mindfullness fargeleggingsbok - Jeg har tre forskjellige bker, og en hel haug med tusjer. N for tiden fargelegger jeg i boken min som heter Den Magiske Skogen - av Johanna Basford. Det er en veldig fin mte flytte fokuset bort fra tankene p. Det krever litt konsentrasjon holde p med det, for det er mye sm detaljer. Men det er ogs fint, for hvis du frst klarer fokusere p det, blokker det ute mye annet surr.

Strikking - Dette er noe jeg ofte pleier holde p med mens jeg ser p TV, sitter p bussen eller i friminuttet p skolen. Det er noe man kan ta med seg overalt. Det er ogs litt mer givende enn visse andre aktiviteter, i og med at man faktisk produserer noe som man kan gi videre til noen i gave. For eksempel, s fikk omtrent hele slekten luer i Marius-mnster av meg til jul.

Det er nok mange andre kreative hobbyer man kan holde p med, for distrahere seg selv, men det er disse jeg bruker oftest.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #distraksjon #mindfullness #fargelegging #strikking

En augustdag i 2011

20. august 2011. Dagen nrmet seg. Dagen der jeg skulle d. Jeg hadde bestemt meg. Jeg orket ikke mer. Jeg planlagte hele sommeren. Jeg skrev brev, samlet sammen piller jeg skulle ta, og visste at alt snart kom til ta slutt. Og det var bra, for jeg klarte ikke livet lenger. Dette var frste gang jeg la konkrete planer om ta livet av meg. Selv om jeg hadde tenkt mye p det fr, s hadde det bare vrt tanker. Ikke noe mer.

Men dagen nrmet seg, og jeg hadde bestemt meg. Eller hadde jeg egentlig det? Det var skummelt. Jeg var livredd for dden, men jeg taklet heller ikke livet. Da var den eneste lsning d. Uansett hvor mye eller lite jeg ville dette, s var det eneste mten f slutt p smerten.

Hva var egentlig denne smerten jeg kjente p da? Det var vanskelig forst, og vanskeligere forklare. Ikke hadde jeg noen snakke med om det heller. Det skulle enda g nesten tre r fr jeg delte med noen hvordan jeg hadde det. Men smerten var der, og stor var den ogs. De siste seks mnedene hadde den gnagd noe voldsomt p innsiden. Jeg hadde isolert meg fra de fleste, den sosiale angsten min hadde blitt mye verre, og jeg var veldig deprimert. Jeg hadde det ikke s greit i familien min, og jeg slet med sosiale settinger rundt jevnaldrende.

Jeg var ogs mye ensom. Det var for mye bre alt dette alene. Og da satt jeg her, eneste utvei var ta mitt eget liv. Men jeg var fortsatt usikker, selv om jeg hadde brukt hele sommeren p tenke p og planlegge dette. Jeg ville ikke leve, jeg ville ikke d. Jeg bestemte meg da for vente til dagen kom, og s bestemme meg for om jeg skulle gjre det eller ikke. Det var lettere. Og da dagen kom, da gav jeg livet mitt en sjanse til.

Jeg kom til sitte der igjen, og tenke at jeg ikke klarte holde ut. Jeg kom til faktisk prve ta mitt liv flere ganger i rene som kom. Men akkurat da, da gav jeg livet en sjanse til. Og jeg vet ikke om jeg hadde sittet her i dag om jeg ikke hadde gjort det den augustdagen i 2011.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #ensomhet #selvmord

Ensomhet er fienden

vre alene, og vre ensom. To forskjellige ting. Jeg elsker vre alene, men jeg hater vre ensom. Jeg trenger alenetid for fungere rundt andre. Snn er jeg bare. Men jeg trenger ikke ensomheten. Den er vond og vanskelig. Jeg trenger noen dele med. Noen jeg kan vre rlige med. Noen jeg kan vise hvem jeg er rundt.

Ensomhet er ensomt. Ensomhet er fienden. Jeg fler meg s ensom. Jo mer ensom jeg fler meg, jo verre blir ting. Da isolerer jeg meg enda mer. Og da blir jeg igjen enda mer ensom. Ensomhetsspiralen. Snn er det. Og jeg vet det s godt, men det hjelper ikke. Jeg befinner meg stadig vekk i denne spiralen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjre, men jeg m bryte ut av denne spiralen p en eller annen mte. Uansett hvor vanskelig det er.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #ensomhet

En anbefaling

Hei alle sammen ❤

Jeg har en anbefaling komme med til alle blogglesere der ute. Og det er opprette en konto hos Bloglovin. Der kan du flge alle bloggene du liker lese, s kommer det opp der nr noen av dem har publisert nye innlegg. Bare et lite tips fra min side.

 

Ha en fortsatt fin dag!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #blogg #bloglovin

Vondt i hjertet

Jeg har mye p hjertet for tiden, men jeg klarer likevel ikke finne ord. Det er mye som ikke kommer ut, og det hele gjr at det gjr vondt i hjertet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet og grtt for meg selv den siste uken. Og ingen av gangene har jeg klart finne ut hva som egentlig gjr at jeg sitter og grter akkurat da. Alt jeg vet er at det gjr vondt inni meg, og det vil ikke ta slutt.

Jeg var i konfirmasjon til sskenbarnet mitt p sndag. Det gikk egentlig helt fint. Jeg var fotograf, s jeg fikk gjemme meg litt bak kameraet s jeg slapp snakke med s mange hele tiden. Jeg kjente at jeg ble ganske sliten av alt det sosiale, s det var godt komme hjem til foreldrene mine og kle av meg bunaden, og slappe litt av.

Men s ble jeg liksom helt drlig inni meg igjen. Det gjorde vondt i hjertet, og jeg visste ikke om jeg ville spy eller grte. S mens jeg ventet p bussen grt jeg, hele bussturen ville jeg spy, og da jeg kom frem til avdelingen grt jeg igjen. Jeg orket ikke snakke med noen, s jeg gikk og la meg litt etter kl. 20.

Dagen i gr var ganske lik som kvelden fr. Jeg vknet opp tidlig, men var ganske tiltaksls. Jeg hadde heller ikke s lyst til snakke med noen, s jeg l i sengen og stirret i veggen til i 13-tiden. Da mtte jeg tvinge meg selv ut av sengen, for jeg skulle p skolen og ha matteprve. Der satt jeg og grt under store deler av prven, men jeg klarte til slutt fullfre. Da dro jeg rett tilbake til avdelingen og la meg igjen. Ikke hadde jeg tid til det, men det var det jeg gjorde. Jeg prvde lese litt til en prve jeg skal ha i dag, men det ble p langt nr s mye som jeg skulle hpet. Jeg la meg til sove i 20-tiden i gr ogs.

Jeg er litt usikker p hva som skjedde som gjorde at ting har blitt s mye tyngre de siste dagene. Men det gjr fortsatt vondt i hjertet, og jeg vet fortsatt ikke hvorfor. Det bare ble snn, selv om jeg virkelig ikke har tid til ha det snn. Jeg er heldigvis nesten ferdig med pensum i flere av fagene jeg tar. Jeg hper derfor at jeg kanskje har litt bedre tid fremover til kjenne p flelsene mine nr de frst kommer, og at jeg ikke trykker dem ned og ignorerer dem. Jeg har en mistanke om at jeg har det tyngre n, fordi jeg ikke har tillatt meg fle det jeg fler, nr jeg fler det, for si det snn.

Jaja, jeg fr komme meg tilbake til skolearbeidet, s ser jeg frem til en forhpentligvis roligere tid fremover. Om jeg ikke kommer opp i eksamen da...

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #hverdagskaos

En sommer jeg gleder meg til!

For en uke siden hadde jeg absolutt ingen planer for sommerferien. Jeg hadde tenkt ligge og ikke gjre en drit, kanskje jobbe litt med matteoppgaver, treffe venner inni mellom, og kose med hamsteret mitt. That`s it. Men s fikk jeg en telefon fra min amerikanske bestemor som sa at hun gjerne ville sponse meg om jeg hadde lyst til reise en plass i sommer. Og da satt jeg meg rett ned og begynte se p priser p flybilletter og det hele. Jeg har n bestilt flybilletter, og jeg gleder meg faktisk som et lite lam.

Jeg skal nemlig til USA i sommer! Ikke bare det, men jeg skal vre der hele sommerferien omtrent. Jeg drar 25. juni til New York, og der skal jeg tilbringe fem dager alene i den store byen. Der skal jeg dra p sightseeing, shoppe og ta en del bilder. Jeg har allerede vrt i NYC tre ganger fr, men jeg blir liksom aldri lei den byen. 30. juni setter jeg meg p et tog opp til Albany, der jeg blir hentet av familie. S kjrer vi til Vermont der jeg kommer til tilbringe resten av sommerferien. Hjemreise blir 8. august, og da flyr jeg ut fra Boston.

Planen for sommeren er at jeg skal slappe av, g turer, ta bilder, og nyte livet litt for engangsskyld. Jeg har halve slekten min der borte, for min mor er fdt og oppvokst i Vermont, s det blir mye familietid der borte. Og s skal jeg se om jeg finner noen barn jeg kan passe, eller hunder jeg kan lufte i lpet av sommeren. Tanten min der borte har litt connections, s hun skal hjelpe meg litt med det. Jeg pleier vanligvis hate sommerferien, det er egentlig den verste tiden p ret for meg, men denne gangen gleder jeg meg skikkelig for vre helt rlig. Denne turen trenger jeg srt!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #USA #NewYork #Vermont #sommerferie

Diagnose: Kronisk suicidalitet

Kronisk suicidalitet - Vedvarende tanker om ta sitt eget liv.

Som dere kanskje har skjnt, s tenker jeg mye p ta mitt eget liv. Noen dager tenker jeg bare litt p det, men det er ikke s serist. Andre dager er tankene altoppslukende, og jeg kan sitte i timevis lage detaljerte planer.

Frste gangen jeg tenkte p at jeg ville d, var da jeg var 6 r gammel. Jeg var noen mneder inn i frsteklasse, da det begynte. Jeg lagde meg senarioer oppi hodet der jeg ble drept, tok mitt eget liv, eller hvertfall ble alvorlig skadet. Jeg l hver kveld og tenkte p dette mens jeg prvde sove. Jeg husker at jeg alltid lurte p om det var det som skulle til for at noen ville bry seg.

Disse senarioene spilte jeg om og om igjen i hodet hver kveld i over ti r. Etter hvert gikk det mer over i reelle planer. Frste gangen jeg tenkte p faktisk ta mitt eget liv, da var jeg 10 r gammel. Da jeg var 15 r, var frste gangen jeg nesten gjennomfrte det. De neste rene var det en del nesten-forsk, fr jeg som 17-ring prvde for frste gang. Det var starten p en lang rekke forsk. Noen har vrt litt mindre serise, men andre har vrt ganske alvorlige, og kunne ha gtt riktig galt.

Som jeg sa, s tenker jeg ofte og mye p ta mitt eget liv. Det er jo der ordet kronisk kommer inn i bildet. Kanskje kommer jeg alltid til anse det som en lsning p problemene mine, kanskje ikke. Kanskje jeg en dag tar mitt eget liv, kanskje ikke. Jeg vet ikke.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #diagnose #selvmord

Hvorfor heter bloggen min dette?

Du lurer kanskje p hvorfor bloggen min heter akkurat det den gjr? Eller kanskje ikke. Jeg skal hvertfall fortelle deg det, om du s lurer eller ikke.

Bloggen min heter Anniken kan ikke. Det er mange grunner til, samtidig som det egentlig ikke er noen grunn til det. Jeg begynte tenke en dag for noen r tilbake, at nr jeg startet en blogg skulle den hete dette.

Det er flere grunner til at jeg fler dette bloggnavnet passer for min blogg. Som jeg har poengtert s mange ganger fr, s er jeg psykisk syk. Jeg bruker derfor denne bloggen som en plattform der jeg prver slippe ned fasaden, og vise hvem jeg er og hvordan jeg har det. Jeg vil vise de tingene jeg klarer, men ogs alt jeg ikke fr til. Jeg er veldig flink til legge merke til mine svakheter, men ikke s flink til se mine styrker. Derfor heter bloggen min dette, istedenfor for eksempel Anniken kan. Det passer liksom ikke til livet mitt, og tankene mine p samme mte.

Jeg fler ogs at de tre ordene Anniken kan ikke, beskriver det meste av ungdomstiden min. Jeg avslo det meste av sprsml om finne p noe med folk, jeg satt for det meste alene p rommet mitt og hadde det vondt. For vennene mine var det kanskje mer snn; Nei, det passet ikke for Anniken i dag, men fra min side satt jeg og tenkte; Det passer ikke s greit i dag, jeg har store planer om ligge i sengen og grte i tre timer, mens jeg planlegger selvmord, s skal jeg d, s nei, dessverre. S denne bloggen er p en mte sannheten bak svarene jeg gav den gang om at jeg ikke kunne.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #blogg #hverdagskaos

rets drligste blogger

Jeg fler meg rett og slett som rets verste blogger for tiden. Jeg fler at jeg har s vanvittig mye gjre at jeg ikke strekker til p noen omrder. Jeg har mye gjre i forhold til skole for tiden, en del prver og innleveringer. I tillegg er det mye annet som ogs skal skje fremover. Jeg skal i konfirmasjon til helgen, det blir en del mter fremover, ogs nrmer jeg meg utskrivelse ogs etterhvert. Det er med andre ord mye tenke p, huske p, vurdere, og ta stilling til.

Jeg er ganske sliten, og har mest lyst til bare gi opp. Jeg prver likevel fokusere fullstendig p alt som krever noe av meg, og s gleder jeg meg til en mindre hektisk hverdag, der jeg forhpentligvis kan finne litt flere gleder i livet. I mellomtiden m jeg virkelig beklage at jeg ikke er flinkere til skrive her p bloggen.

Jeg m ogs prve  minne meg selv p at jeg skriver denne bloggen for min egen del. Det er meg den skal hjelpe. Det er jeg som skal bruke denne bloggen som terapi nr jeg trenger det. Det er jeg som skal f noe ut av del. Men jeg m ogs si at jeg liker veldig godt skrive for et publikum, og f tilbakemeldinger p det jeg deler. Det setter jeg veldig pris p. Jeg lover at jeg etterhvert skal komme inn i en litt bedre rytme i forhold til bloggen, men i mellomtiden blir det litt snn i rykk og napp.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #kaos

, Bergen

P denne bloggen vil jeg dele mine rlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk ogs nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og flelser. Dette er mitt forsk p finne en mening med livet mitt, s gjerne flg meg videre og finn det ut med meg :) Flg meg ogs gjerne p Instagram @annikenkanikke :)

hits