mars 2017

Utvekslingshelvete

August 2014. Jeg skulle dra p utveksling til USA. Dette hadde jeg sett frem til siden jeg var ca. 8 r gammel. Jeg fikk vertsfamilien min to uker fr jeg skulle dra. De bodde midt i Seattle, Washington. Jeg snakket med vertsssteren min p Skype en god del. Hun var to r yngre enn  meg, og jeg skulle dele soverom med henne i et r. Vi snakket om alt mulig rart, og fant ut at vi hadde mye til felles. Hun virket hyggelig.

Jeg ble mtt av vertsmor og vertssster p flyplassen. Vi kjrte hjem til huset jeg skulle bo i det neste ret. Et veldig koselig gammelt hus i et stort nabolag. De hadde en skjnn hund som jeg og vertssster gikk en tur med ned til stranden. Utp kvelden kom bde vertsfar og vertsbror ogs hjem, s jeg fikk mtt de ogs. Alle virket hyggelige.

Jeg begynte p Garfield High School en uke etter at jeg kom. En enorm skole med to tusen elever. Jeg kom fort inn i hverdagsrutinene. Timeplanen min p skolen var helt lik hver dag, jeg tok bde sprklige- og realfagsfag. Jeg jobbet hardt med skolearbeidet. I matpausen satt jeg ved et fast bord i kantinen med vertssster og hennes venner. Alle virket hyggelige.

Hver sndag gikk jeg i kirken. Jeg var ikke troende. Hadde aldri vrt det, og kom aldri til bli det. Vertsfamilien min var kristne. De gikk i kirken hver sndag og ba flere ganger om dagen. Jeg skjnte fort at de hrte til i et lukket kirkemilj, der alle var ganske likesinnede. Jeg ble fort kjent med omgangskretsen til vertsfamilien i kirken. Alle virket hyggelige.

En dag i oktober vknet jeg med kraftig hodepine. Den var der neste dag, og dagen etterp. Etter en uke var jeg hos en lege. Jeg fikk noen medisiner. De hjalp ikke. Jeg gikk til enda en lege, og fikk enda noen medisiner.  Etterhvert hadde jeg vrt hos tte forskjellige leger som mente sitt, og gav meg diverse smertelindrende medisiner. Det ble tatt bde blodprver og MR, men ingenting gav svar. Noen mente jeg hadde migrene, andre sa at det var betennelse i ansiktsnervene, osv. Hodeverken varte og varte.

Etterhvert hadde det gtt to uker, og jeg hadde bare ligget hjemme og blitt mer og mer sliten. Vertforeldrene mine fortalte meg at det helt sikkert var djevelen som hadde tatt bolig oppi hodet mitt, fordi jeg ikke var kristen. Sliten som jeg var, trodde jeg p dem. De begynte be for meg, for prve drive djevelen ut. En dag s jeg en skapning som svevde rundt i rommet mitt. Da jeg fortalte dette til vertsforeldrene mine, fikk jeg beskjed om at siden jeg ikke var kristen, s slapp jeg demoner inn i huset. Sliten som jeg var, s trodde jeg p dem.

Dette ble begynnelsen p nesten to mneder med kraftig hodepine, og en overbevisning om at det var fordi jeg ikke var kristen. Etterhvert begynte jeg lese i bibelen og ogs be til Gud. Jeg deltok mer og mer i det kristne miljet, og mistet samtidig meg selv mer og mer. Jeg ble rett og slett hjernevasket.

I begynnelsen av desember fikk jeg flere hosteanfall, som utviklet seg til hyperventilering. Det var ganske vanskelig f kontroll p. Rett fr jul fikk jeg beskjed om at jeg mtte dra hjem igjen. Jeg var for syk. Jeg opplevde dette som forferdelig. Vanskelig som jeg hadde det, fltes det helt feil dra hjem. Det var hos denne familien jeg hrte til, tenkte jeg. Jeg mtte jo vre der s de kunne hjelpe meg be bort hodepinen.

Enden p visen var at faren min mtte fly bort til Seattle, midt i romjulen. Vertsfamilien min hadde overbevist foreldrene mine om at jeg var s psykisk ustabil, at jeg ikke kunne reise alene. De fortalte foreldrene mine at jeg hadde innbilt meg at djevelen hadde tatt bolig i hodet mitt. Jeg hadde ogs vrt rlig med vertsforeldrene mine om at jeg slet psykisk, og fortalt om en ikke s perfekt oppvekst. Dette hadde de ingen problemer med bruke i mot meg.

Jeg kom tilbake til Norge, helt fortapt. Jeg hadde mistet meg selv fullstendig, og motivasjonen for g p skolen hadde ogs ddd. Det tok flere mneder fr jeg var noenlunde meg selv igjen. Over to r senere kan jeg fortsatt f flashbacks fra ting som skjedde under utvekslingsoppholdet. Det var s langt fra det jeg hadde hpet p, at jeg kjenner p en sorg hver gang jeg tenker p det. Men det var hvertfall en erfaring ta med seg videre, om ikke annet!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #utveksling #USA #Explorius

Diagnoser & snt

Hei :) Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten oversikt over mine diagnoser og utfordringer. Det er kanskje greit som leser forst litt hvilke utfordringer jeg har i hverdagen. Det er ikke alt p listen som er satt diagnose p enda, men jeg velger skrive de likevel. Det er jo tross alt utfordringer jeg mter p ofte. Jeg kommer ogs til skrive mer utfyllende om hver og en av punktene p listen etterhvert. Jeg har et par fysiske sykdommer ogs, som jeg kommer til skrive med her, men jeg vet ikke enda om det blir egne innlegg om disse.

Psykisk helse: 

- Angst og fobier

- Depresjon

- Selvskading

- Kronisk suicidalitet

- Asperger syndrom

- Spiseforstyrrelser

- Tvangstanker/handlinger - OCD

- Dissosiativ lidelse

- Blandet personlighetsforstyrrelse

 

Fysisk helse:

- Skoliose

- Kronisk hodepine/migrene

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #diagnose #angst #fobier #depresjon #selvskading #selvmord #aspergersyndrom #spiseforstyrrelser #OCD #dissosiativlidelse #personlighetsforstyrrelse #fysiskhelse #skoliose #migrene

Flammen

Den lyser mot meg. Glden farger veggene. Jeg stirrer p den. Skal jeg trre? Skal jeg virkelig gjre dette? S klart, tenker jeg for meg selv. Det er ingen annen utvei. Dete har jeg bestemt meg for gjre.

Jeg er usikker, litt redd.

Jeg sitter helt alene p baderomsgulvet mitt. Jeg har p meg pysjen min og en lue.  Jeg holder lighteren min i hnden. Jeg tenner den, stirrer p flammen, s slukker jeg den igjen. Jeg gjr det samme en gang til, s enda en gang.

Jeg er usikker, litt redd.

Jeg tenner lighteren igjen. Jeg flytter lighteren ned til foten, slukker den igjen. Skal jeg gjre dette? Det finnes ingen utvei.

Jeg er sikker, ikke redd.

Jeg holder lighteren under buksekanten. Tenner p den igjen. Buksen tar fyr. Jeg stirrer p flammen. Holder pusten. Flammen vokser.

Jeg er usikker, litt redd.

Jeg slukker flammen. River av meg buksen. Slenger den den bort.

Jeg er usikker, litt redd.

Buksen ligger midt p gulvet. Jeg tenner lighteren igjen. Flytter den bort til buksen, og setter fyr p den igjen. Jeg stirrer p flammen.

Jeg er usikker, men ikke redd.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #selvskading #selvmord

Mobbing & Drapstrusler

Har du noen gang ftt drapstrusler? Vel, det har jeg. Jeg var ca. elleve r gammel da det begynte. En medelev av meg, en jeg hadde vrt ganske god venn med siden frste klasse, sa at han skulle drepe meg. Han sa det ikke bare til meg. Han fortalte bde venner og ssknene mine, samt meg selv at og hvordan han skulle drepe meg. Dette opplyste han om hver eneste gang han mtte meg, i to r. Og kan du tenke deg? Vi gikk jo faen meg i samme klasse, s jeg mtte p han ganske ofte.

Jeg hadde det ikke s lett p barneskolen. Jeg slet veldig med f meg venner, og denne gutten var en av to jeg var med de frste fem rene p barneskolen. Den andre, en jente, fortalte meg en dag at vi ikke var venner. Hun sa at hun hadde bare brukt og manipulert meg og at alt var falskt. S i tillegg til jevnlige drapstrusler fra denne gutten, s presterte jenta sende brev til alle jeg klarte bli venner med, og fortelle dem at de ikke kunne vre venner med meg. S jeg hadde med andre ord ikke akkurat flaks p vennefronten. Men jeg klarte f noen venner i lpet av 6.-7. klasse og p ungdomsskolen.

Det disse to barna gjorde mot meg i lpet av de siste rene p barneskolen, preget meg egentlig mer enn jeg klarte forst p den tiden. Ikke bare var det utfordrende for meg f venner i utgangspunktet, men med dette som skjedde s ble jeg bare enda mer usikker p meg selv. Jeg ble i tillegg mobbet av noen som var fem r eldre enn meg, til de begynte p ungdomsskolen. Jeg har slitt veldig med sosial angst gjennom store deler av livet, ikke utelukkende pga. disse hendelsene, men de var medvirkende faktorer til usikkerheten min.

Da jeg begynte p ungdomsskolen var jeg s redd for at folk ikke ville like meg, at jeg nesten aldri turde snakke. Jeg flte meg som en byrde, s jeg hadde ikke lyst til ta noe plass. Jeg husker at jeg ofte tenkte p det denne gutten hadde sagt, og jeg ble alltid skikkelig sint. Hvorfor kunne han ikke bare ha drept meg? Han hadde jo rett, jeg fortjente ikke leve. Jeg hatet meg selv ganske sterkt da, og jeg skulle nske jeg kunne si at ting er annerledes n, men saken er den samme i dag. Jeg hater meg selv fortsatt. Jeg er fortsatt redd for vre i veien, eller til byrde. Og jeg er fortsatt sint p denne gutten for at han ikke drepte meg nr han sa han skulle gjre det. Jeg bebreider meg selv for at jeg i det heletatt ble fdt. Usikkerhet jeg sitter med ovenfor meg selv, brer preg av mobbingen og drapstruslene. Jeg finnes ingen grunn for mobbe noen, noengang!

 

Har du blitt mobbet? Og hvordan taklet du ettervirkningene av mobbingen?

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #mobbing #ensomhet #selvmord

Et rop om hjelp

Hallo? Hrer du meg? Hrer du mitt rop om hjelp? Ser du meg? Ser du hvor langt nede jeg er? Forstr du meg? Forstr du hvor vondt jeg har det?

Jeg roper og skriker, men jeg bruker ikke ord. Mitt rop om hjelp uttrykkes p den mten jeg vet best, med stillhet. Jeg sulter meg selv, jeg slutter snakke med folk, og jeg skader meg i skjul. Jeg slr i veggen, jeg planlegger selvmord, og jeg grter meg i svn. Jeg fler meg usynlig, og uviktig. Jeg fler meg tatt for gitt, og i veien. Jeg fler meg egentlig verken hrt, sett eller forsttt. Derfor lukker jeg meg inne. Jeg holder oppe en fasade, og skjuler den smerten som er nesten uutholdelig.

Jeg har vrt innlagt p et psykiatrisk sykehus i nesten to og en halv mned n. Likevel fler jeg meg mer ensom enn noen gang fr. Man skulle trodd at det kanskje ville vre litt mindre ensomt vre omringet av mennesker dgnet rundt, men det er det faktisk ikke. Det er blir liksom s tomt, nr man har mange mennesker rundt seg som man ikke klarer dele tankene og flelsene sine med. Det blir bare sittende fast inni meg, og graver dypere hull. Jeg skulle nske at noen faktisk s hvor vondt jeg har det.

Dette er mitt rop om hjelp. Jeg trenger omsorg, trygghet, og sttte. Jeg trenger hjelp til finne et lite glimt av hp, men jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker. Alt virker s hplst. Skyene som henger over meg blir bare mrkere og mrkere, og smerten vokser. Jeg har mest lyst til krlle meg sammen og d. Jeg er s sliten og ensom. Jeg trenger bli hrt, sett, og forsttt. Kanskje da kan skyene slippe litt sollys gjennom. 

Er det noen der ute som hrer meg?

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #selvskading #selvmord

Alene

Nr jeg er alene, tenker jeg.

Nr jeg tenker, husker jeg.

Nr jeg husker, fler jeg smerte.

Nr jeg fler smerte, grter jeg.

Nr jeg grter, stopper jeg ikke.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #ensomhet #bakfasaden

Legg fra deg kniven...

Kjre Anniken, 16 r.

Legg fra deg kniven. Hold ut litt til, s vil ting kanskje bli bedre. Fortsett vre sterk, fortsett motst fristelsen som du har klart til n. Husk p det du alltid sier til deg selv, Selvskading er den ene tingen som er helt uaktuell. Tenk p alle de stygge arrene som andre kan se. Ja, for tenk p de arrene. De blir kjempestygge og de vil vre noe du m se p i mange r fremover.

Hvis du lurer p hva som vil skje hvis du lager det frste kuttet n s skal jeg fortelle deg det; Du kutter, og du kjenner en fysisk smerte som distraherer deg fra den indre smerten din, men bare for et yeblikk. S du kutter igjen, og det samme skjer. N har du plutselig to kutt p armen din. Da kan du enten bandasjere det selv, eller s kan du g med hodet lavt inn p legekontoret og f noen til sy det sammen igjen for deg. Etterhvert vil kuttene bli til arr, men du som ikke tenker p mer enn lindre smerten du kjenner p akkurat n, kommer til tilfre flere kutt til flokken. Du har allerede etter at det frste kuttet kom mttet skjule armene dine. Se for deg flere r frem i tid der hver gang du har lyst til g i singlet, kan du kun gjre det bak lste drer, fordi du skammer deg. Det betyr at du ikke kommer til ville g i bikini, du m alltid g i kjole med en jakke som ikke egentlig passer over den, for du klarer ikke ta en sjanse og vise kuttene og arrene dine til noen. Og det er forstelig, men du har allerede n et valg, s legg fra deg kniven og ikke lag det frste kuttet. Det er ikke verdt det i det heletatt. Du kommer til skamme deg s jvlig, noe som igjen gjr at du fler et strre behov for skade deg selv. Ser du, det er en ond sirkel. Det er s utrolig mye mer vanskelig bryte ut av den, enn det er leve med den smerten du har inni deg akkurat n. Hvis du lager det frste kuttet n s vil du om tre r sitte med en kropp dekket av merker som du har pfrt deg selv. Da snakker vi overarmer, underarmer, lr og legger, hofte, mage, ribbein, og deler av ryggen. Er det egentlig verdt alt det? Jeg kan love deg at det ikke er det.

Du har klart vre sterk s lenge. Du har klart holde ut. Du klarer litt til. Aldri lag det frste kuttet, for da er det ingen vei tilbake.

 

-Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #selvskading

Kontroll

"Du klarer dette. Ikke spis. Vis at du kan, vis at du har kontroll. Klarer du la vre spise i dag, s klarer du det ogs i morgen. Og dagen etterp. Men si at du ikke vil ha mat. Ikke si at det er p grunn av oss, stemmene. Da vil de prve delegge dette for deg. Da kan du ikke vise at du har kontroll. Eller at vi har kontroll, sammen. Vi bestemmer, ikke de. Og nr du samarbeider, da bestemmer du ogs."

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #stemmeneihodet #spiseforstyrrelse

Styggen p ryggen

Hun ska`kke se meg nr jeg er nedfor

Alle gardiner er der for bli trekt for

Fler meg som flere folk enn Eckbo

I skelyset, hater bli sett p

Hver dag er bare nerver og drama

Men lper fortsatt foran kamera, veiver med arma

Noen greier jeg angrer p, er den greia her karma?

For mannen opp skulder`n min er jvlig forbanna

Tyner og tyner meg han der styggen p ryggen

Hvisker inn i ret hvem som styrer den giggen

Kan`kke gjre annet enn hre p styggen

Der han jobber for delegge kidden

-

Fuck

-

Ta`kke en telefon, rrer ikke post

Ikke prv ringe p, dra mi er lst

Hopper snart i sjen, det herre blir for grovt

Alt jeg har er tid, men det leger ingen sr

 

Fles som jeg er i helvete

Styggen p ryggen har blitt en av mine nrmeste

P skulderen min og minner meg p

Hvor jvla skeis det herre livet mitt gr

Er det rart jeg er redd

Nr styggen p ryggen er han jeg prater med mest?

Opp skulder`n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

 

Som om det ikke er byrde nok bre

Opp ryggen er en spydig liten jvel

Forteller meg at jeg er langt ifra den fyren jeg sku vre

Burde titte ned i lpet p gevret

Noen leksjoner i livet jeg burde lre

Som meg og andre folk kan`kke dele atmosfre

Styggen p ryggen, men har noen fler i gjerdet

Du er anbefalt ikke vre nre

Angsten er s motherfucking ekte

Alt jeg kan f alle drgene og drekke

Alle fucking anklager, alt jeg kan er nekte

Styggen p ryggen han srger for at jeg blir brekt ned

Mareritta mine er s ekte og s ekle

Starter alle dager i et badekar av svette

Mine venner, ikke se p meg mere

Min egen djevel vi`kke se meg levere

-

S

-

Fles som jeg er i helvete

Styggen p ryggen ha blitt en av mine nrmeste

P skulderen min og minner meg p

Hvor jvla skeis det herre livet mitt gr

Er det rart jeg er redd

Nr styggen p ryggen er han jeg prater med mest?

Opp skulder`n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

 

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei

 


 

Jeg kan relatere meg omtrent ordrett til denne sangen, og derfor tenkte jeg dele teksten her. For hre hele sangen til OnklP & De Fjerne Slektningene kan du trykke her.

#psykiskhelse #psykisksyk #stemmeneihodet #bakfasaden

Smerten i brystet


Smerten i brystet. Den som er overalt og ingen steder p en gang. Den starter som en kniv i hjertet, og brer seg utover i resten av kroppen. Som om den pulserer.
 En smerte som etterhvert tar over hele kroppen. Noen ganger hjelper det rispe meg. Om ikke annet, s er det hvertfall en fysisk smerte som distraherer. Da blir smerten som er overalt og ingen steder, sittende i srene. Men andre ganger er ikke det nok. For det varer ikke mer enn et yeblikk. Noen ganger blir smerten s uutholdelig at jeg ikke klarer den, jeg orker den ikke. Da er det eneste som hjelper, kutte meg. S dypt jeg bare klarer. Og da kommer blodspruten, og blodet fortsetter fosse nedover. Da er det som om smerten i brystet mitt renner ut gjennom armen. Trykket forsvinner. For en lettelse. For en skuffelse.

Selvskading er en avhengighet. Det hjelper meg der og da, og lettelsen er enorm. Det fles som en rus. Men s avtar det. Da kommer skuffelsen. Og den er mer vedvarende. Jeg blir skuffet, for jeg m se p de stygge arrene mine. Jeg blir skuffet, fordi jeg skulle nske jeg hadde en mer konstruktiv lsning. Og jeg er skuffet, fordi jeg vet jeg kommer til kutte meg igjen. Til tross for skuffelsen. For det gjr jo tross alt at smerten i brystet forsvinner.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #selvskading

Dissosiert

Ingenting er ekte, sier stemmene. Jeg tror dem. Folk vil bruke det du sier imot deg, sier stemmene. Jeg tror dem. Du fortjener ikke mat, sier stemmene. Jeg tror dem. Jeg tror dem, fordi jeg er sliten. Jeg tror dem, fordi jeg ikke har troen p meg selv.

Stemmene gjr meg redd. De tar eierskap over meg, nr jeg er for sliten til st imot. Det har vrt slik lenge. Frste gangen de hadde makt over meg var p 17-rsdagen min. De fortalte meg at jeg mtte stramme et belte rundt halsen. Det gjorde jeg. Stemmene har vel vrt med meg lenger enn dette, men uansett hvor hardt jeg tenker klarer jeg ikke huske hvor lenge. Siden de fikk makt for tre r siden har de styrt livet mitt p mange mter. Det verste er nok ikke de tingene de fr meg til gjre, selv om det er ganske ubehagelig. Det verste er alle "usannhetene" de forteller meg, det vil si de tingene jeg egentlig vet er lgner nr fornuften er koblet inn, men som fles s ekte nr jeg er for sliten til vite noe bedre.

Ingenting er ekte, sier stemmene. De forteller meg at om jeg tar p veggene vil de bli til stv. Da vil verden falle fra hverandre, og fasadene vil knuses. Dette skremmer, jeg tr ikke ta p veggene. Jeg prver feste tankene p lydene rundt meg, de m jo vre ekte. De er ikke ekte, sier stemmene. Det er bare lydopptak for lure meg. Ingenting er ekte.

Folk vil bruke det du sier imot deg, sier stemmene. De overbeviser meg om at alle mennesker er ute etter ta meg. At de bare vil sabotere for meg. Dette gjr at jeg ikke tr stole p noen. Jeg blir redd for hva som kan skje. Det er ikke bare stemmene sin feil. Det har skjedd mye dritt som skaper mistillit til de rundt meg, men stemmene er med p forsterke usikkerheten min. Jeg gr gjennom en prosess flere ganger i ret der jeg m vurdere hver eneste person i livet mitt og om jeg kan stole p dem. Det er slitsomt. Jeg sitter som oftest bare igjen med en hndfull mennesker som kanskje faktisk gr ann stole p.

Du fortjener ikke mat, sier stemmene. De kan ha lange avhandlinger om hvor lite jeg er verdt og hvorfor jeg ikke fortjener mat. De forteller meg at jeg fortjener straff, fordi jeg er en byrde og i veien. De fr meg til virkelig hate meg selv, og ville meg selv vondt. S klart jeg fortjener straff! Jeg kan g mange dager uten spise s mye som en smule engang. Flink bisk, sier stemmene.

Er jeg gal? Kanskje, kanskje ikke. Jeg vet at stemmene bare er i hodet mitt. Jeg vet at de ikke har noen fysisk makt over meg. Men jeg er s sliten. Jo mindre jeg orker, jo mer overbevisende virker stemmene. Og de gjr meg igjen enda mer sliten, og enda svakere, og da fr de mer makt. Jeg m lre meg ha mer troen p meg selv, s stemmene kan f mindre makt i livet mitt.

- Anniken

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #stemmeneihodet #dissosiert #selvskading

, Bergen

P denne bloggen vil jeg dele mine rlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk ogs nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og flelser. Dette er mitt forsk p finne en mening med livet mitt, s gjerne flg meg videre og finn det ut med meg :) Flg meg ogs gjerne p Instagram @annikenkanikke :)

hits