Kan drøftes i august

Hele tiden før jeg skulle dra til USA, faktisk helt fra da jeg bestilte flybillettene så prøvde jeg å skyve alle problemer og utfordringer under teppet. Jeg fortalte meg selv dette gang på gang når ting var vanskelig, at jeg ikke kunne tenke på dette nå. At jeg heller skulle ta det opp igjen i august, etter at jeg var hjemme igjen fra turen.

Det hele gjorde at jeg i løpet av måneden før jeg dro, var mer uforutsigbar emosjonelt sett. En hver ting kunne trigge, for jeg hadde så mye på innsiden som jeg ikke ville kjenne på. Tenkte jeg på at jeg ikke orket å leve mer, så sa jeg til meg selv at jeg måtte skjerpe meg. Ta det i august, sa jeg. Ville jeg kutte meg, vent til august. Ville jeg slutte helt med å spise igjen, vent til august.

Dette har også pågått gjennom sommeren. Jeg har prøvd hardt å presse ned alt av vonde tanker og følelser, for så å si at jeg skulle ta det opp igjen i august. Og nå er jo måneden her, og selv om jeg ikke er hjemme igjen helt enda, kjenner jeg at det er vanskeligere å ignorere det som er på innsiden. Det begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å oppføre meg som om ting er greit, når det egentlig ikke er det. Jeg gleder meg til jeg er hjemme igjen og kan kutte meg akkurat når jeg trenger det, styre matinntaket akkurat slik som jeg vil, og å slippe å måtte se en levende sjel igjen noen gang om det er det jeg velger.

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #angst #depresjon #spiseforstyrrelser #anoreksi #selvskading #selvmord #sommerferie #Vermont #USA

4 kommentarer

Sarah Nazeem

06.08.2017 kl.12:13

Er det noen du kan snakke med der borte slik at du kan bryte med "planene"? Noen du kan snakke med og gråte sammen med? Er det noen du kan kontakte her hjemme, slik at du har en plan og ikke mister det du har jobbet hardt for å oppnå nå?

Jeg skjønner veldig godt dette med å utsette... fremfor å "deal with". Før eller siden må man forholde seg til det, om man ikke tar tak i det selv, så kommer det feiende over en, hardt og brutalt, som en foss med iskaldt vann...

Jeg kan ikke skryte på meg selv at jeg er flink, men jeg jobber så hardt jeg kan for at ikke de negative vanene skal ødelegge meg... Så jeg skriver ikke fordi jeg ikke forstår, men fordi jeg tror jeg forstår hvordan du har det.

Hvis du tenker etter, hvilke gode ting kunne du tenke det å gjøre når du kommer hjem? Fortsette med studier?

Er det noen mulighet for at du kan kontakte dem som har hjulpet deg så langt, og si at du trenger en kriseplan og ekstra støtte når du kommer hjem, slik at du ikke havner i et destruktivt mønster?

Det handler ikke om å skjule hvordan man har det, men å få hjelp, forståelse og støtte i den situasjonen hvor man faktisk har det vondt. Om jeg kan gjøre noe for å hjelpe deg, også med å kontakte noen her i Norge, så si bare ifra! <3

Anniken

16.08.2017 kl.02:35

Sarah Nazeem: Åå, takk gode du! <3 <3 Ting er egentlig veldig kaotisk og jeg prøver å finne ut av hva jeg burde gjøre og alt dette. Jeg har hatt kontakt med helsepersonell etter at jeg kom hjem hvertfall så det er vel bra. Og så begynner skolen igjen for meg i morgen, så jeg prøver fylle hverdagen min fremover med konstruktive ting. Men mitt emosjonelle velvære er en annen sak, og jeg vet ikke helt rett og slett...

James Madison

07.08.2017 kl.12:45

<3

Anniken

16.08.2017 kl.02:29

James Madison: <3

Skriv en ny kommentar

, Bergen

På denne bloggen vil jeg dele mine ærlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehøring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk også nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og følelser. Dette er mitt forsøk på å finne en mening med livet mitt, så gjerne følg meg videre og finn det ut med meg :) Følg meg også gjerne på Instagram @annikenkanikke :)

hits