Skriver ting jeg ikke mener

Til tider føler jeg at jeg bruker mange positive adjektiv og beskriver gode følelser, når sannheten er at jeg ikke klarer å føle glede. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke opplever ting som gjør meg glad, eller om det bare er en defekt ved meg. Jeg føler alltid at jeg lyver hvis jeg skriver om hvor kjekt jeg har hatt det og om alle disse fine nye minnene og bla bla bla. Jeg går liksom bare inn i en modus når jeg skal prøve å fortelle om opplevelser, for jeg vet ikke egentlig hva jeg tenker eller føler, og da tar jeg den enkle veien og prøver å skildre på en naturlig måte selv om det ikke er i samsvar med det som er på innsiden. Og jeg merker dette spesielt nå som jeg har vært i USA en stund, og har skrevet noen innlegg om opplevelsene og eventyrene mine i løpet av sommeren.

Selv om det heller ikke alltid nødvendigvis betyr at tankene og følelsene mine er negative, så er de ikke er gode, men heller nøytrale. Nøytralt er det beste jeg kan håpe på. Det er hvertfall ikke smerte, sorg, sinne og alt det andre vonde. Men jeg sitter fortsatt og savner evnen til å glede meg til noe, virkelig nyte noe, eller å se tilbake på et minne med et smil. For selv når jeg opplever nye, positive ting, så er det liksom bare tomt på innsiden. Jeg må fortelle meg selv hvilke følelser som er normale å ha, for jeg klarer ikke selv å kjenne på dem.

Hvertfall, jeg liker ikke å lyve. Men jeg gjør det for å passe inn. For å virke normal, og for å føle meg normal. Og det beklager jeg. Jeg er lei meg for at jeg ikke evner å føle på de tingene jeg skriver, og jeg er lei meg for at ting kommer ut på en uærlig måte på bloggen min når hele grunnen til at jeg startet den var for å vise hvordan det ser ut bak fasaden. Jeg ser frem til å komme tilbake igjen til Norge om en uke, der jeg kan komme inn i en jevnere bloggrytme, for jeg ha mye på hjertet som ikke har kommet ut i løpet av sommeren!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #følelseslammet #uærlighet #sommerferie #USA

10 kommentarer

Sarah Nazeem

02.08.2017 kl.12:24

<3

Anniken

06.08.2017 kl.06:13

Sarah Nazeem: <3

James Madison

02.08.2017 kl.12:56

Jeg har det sånn til tider jeg også. Kroppen reagerer ikke på hva som liksom skal være bra. Skal utrolig mye til før jeg føler meg særlig entusiastisk for noe generelt.

Det som pleier å skje, er at når man reagerer emosjonelt på noe, så produserer forskjellige kjertler i kroppen hormoner for denne følelsen. Når man har hatt en tøff oppvekst, eller opplevd en lengre periode med tøffe ting, så blir disse reaksjonene justert litt annerledes. Hva som skal til for å komme tilbake til "normalen" igjen er litt vanskelig å si, psykiatrien er fremdeles et veldig ungt fagfelt. Det er ikke noen defekt, det er kroppen som har justert seg etter omgivelsene, for å overleve. Noe du har vært nødt til å gjøre på grunn av ting du selv ikke har hatt kontroll over. (Dette er mine tanker, det godt hende jeg tar helt feil!)

Jeg synes det er utrolig tøft at du farter rundt i Ameriken da. En dag i fremtiden kan du se gjennom alle bildene du har tatt, mimre over turen, og da er jeg sikker på at du vil oppleve det som gode minner, selv om følelsene ikke er helt med deg akkurat nå.

Klem <3

Anniken

06.08.2017 kl.06:17

James Madison: Du har nok helt rett i det du sier her, men jeg lengter likevel etter å føle meg «normal.»

Klem tilbake <3

Frida

03.08.2017 kl.22:15

Det er kanskje noe i det å ville passe inne, finne en plass blandt normalen. Det er så absolutt ingenting å beklager for. Klarer du å være ærlig med deg selv, så er jo det det aller beste! Kanskje er ikke det du har skrevet i sommer en usannhet, bare en liten bit av virkeligheten. Noen ganger kan det være vanskelig å skulle dele nøytrale ting, negative ting, fordi man føler på en forventning om at nå burde det jo bare være positivt. Det er ålreit at det ikke er positivt, at det er vanskelig å føle på gode følelser. For meg virker den biten veldig fremmed, og er noe jeg fortsatt må jobbe med.

Jeg ønsker deg mye fint, Anniken, uansett om ting er gode, dårlige, nøytrale. Du er et godt menneske og jeg er så glad for at du skriver, deler, tenker, reflekterer her på internett, åpent for oss andre <3

Anniken

06.08.2017 kl.06:23

Frida: Ååå, du gode menneske!! <3 Fikk tårer i øynene av å lese kommentaren din. Blir så rørt av at det fortsatt finnes fine folk som deg!

Du er nok kanskje inne på noe. Jeg pleier ikke å ha forventninger til ting, men lengter likevel etter å føle at en opplevelse gjør meg glad på noen måte...

Igjen, tusen takk for fine tilbakemeldinger, skjønne deg! <3 <3

04.08.2017 kl.13:58

Åååå... Anniken❤❤❤fuck normal. Glede meg te du kjem heim og at eg får høyra stemmo di igjen. Unne deg virkelig å føla igjen. Veit du kjem te å føla igjen - og har stor respekt for at du klare å komma deg gjennom dagen uten å føla glede, livslyst og kjærlighet som da e so mangen som har for deg❤ Og fy faen for nåken familie-minne du har bak deg. Eg blir knust av å lesa da; men og takknemlig for at du dele grunna te at du har fått da tøft. Gla i deg alltid.

-A

Anniken

06.08.2017 kl.06:25

Anonym: Tusen takk!! <3 Blir fint å se deg igjen også :)

Victoria Grøtting

05.08.2017 kl.17:42

Så bra skrevet!

Anniken

06.08.2017 kl.06:26

Victoria Grøtting: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

, Bergen

På denne bloggen vil jeg dele mine ærlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehøring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk også nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og følelser. Dette er mitt forsøk på å finne en mening med livet mitt, så gjerne følg meg videre og finn det ut med meg :) Følg meg også gjerne på Instagram @annikenkanikke :)

hits