Ser du de som sliter?

Hvor mange ganger har du sett at noen sliter? Kanskje noen i familien, vennegjengen, medelever, kollegaer, eller bare en fremmed p gaten. Har du da tenkt at dette ikke anngr deg? At det sikker finnes noen med en nrmere relasjon til vedkommende, som gjr det de kan for hjelpe? Og at det sikkert er noen andre som ser og hrer dem, s da trenger ikke du blande deg?

Jeg har hatt flere penbaringer den siste tiden, og en av dem gr p at selv om jeg har jobbet hardt for opprettholde en fasade s har likevel folk sett at jheg sliter. Jeg har prvd tenke over hvor mange som egentlig har lagt merke til det, og hvor mange som har latt vre snakke med meg om det. Jeg vet at en god del familiemedlemmer har sett det, for de fleste jeg har snakket med den siste tiden har bekreftet dette. Jeg vet at vennegjengen min har sett det, selv om jeg bare har snakket med noen f av dem om det. Jeg vet at bde elever og lrere p den forrige skolen min kunne se det p meg, selv om jeg holdt meg mest for meg selv. Og jeg tror ogs at mine tidligere kollegaer m ha sett det.

For selv p de litt lettere dagene, s kunne vel folk se tristheten i ynene mine? Folk kunne vel se at jeg ikke hadde det s greit. Men hvorfor var det da ingen som tok kontakt, ingen som prvde sprre meg hva som var galt? Svaret p dette sprsmlet er noe komplisert, for det finnes ikke et enkelt svar. Kanskje folk ikke spurte fordi de tenkte at det var en personlig sak som ikke angikk dem. Og kanskje de tenkte dette fordi de antok at jeg allerede fikk hjelp. At det sikkert var noen som s meg, s da mtte ikke de.

Jeg gikk rundt i over 7 r med tilbakevendende depresjoner, jeg drev med selvskading, hadde lagt selvmordsplaner siden jeg var 6 r gammel, og jeg hadde slitt en god del med angst hele det 17 r lange livet mitt, uten at foreldrene mine engang la merke til at noe var galt. Faktisk s la en venn av faren min merke til det fr de selv gjorde det. Vi mttes p gaten en dag, og da jeg kom hjem hadde faren min ftt en noe bekymret telefon fra denne vennen. De satt seg ned med meg og ville snakke, men jeg var sint og bitter p dem  og var derfor ikke klar for dele. Men fra den dagen la de merke til det, og jeg kunne se det i ynene deres. Og jeg visste at noen faktisk hadde sett meg, og prvde hjelpe.

Poenget mitt er at man ikke skal ta for gitt at noen som sliter fr hjelp. Man skal ikke anta at det er noen som ser og hrer dem. For det var snn for meg, og det er snn for mange andre der ute. De har det vondt i stillhet. og med mangel p tro at det finnes noen som bryr seg. Jeg trodde ikke at noen brydde seg, at det var som om jeg ikke eksisterte en gang. Det er derfor jeg vil oppfordre til heller ta kontakt med dem man ser sliter, og heller sprre hva som er galt, fremfor tenke at dette ikke angr deg. Og hvis du blir avvist, s har du faktisk hverfall prvd. Bare det vise noen at du ser dem er verdt s mye mer enn du skulle trodd!

Og husk at dette ikke bare gjelder hvis du ser noen som har det vanskelig. Det gjelder for alle medmennesker. Det er aldri noe galt i vise at du bryr deg om de rundt deg. Ta vare p dere selv og hverandre!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #ensomhet #depresjon #selvskading #selvmord #hjelptilhjelp

2 kommentarer

James Madison

17.06.2017 kl.11:59

Du har helt rett. Det er utrolig hvor mye folk pner seg, med de riktige sprsmlene til riktig tid. Jeg tror at vi som har opplevd en del selv, mye lettere kan se andre i tilsvarende situasjon. Eller egentlig ikke tilsvarende engang, men bare generelt at her er det noen som har utfordringer i livet sitt.

Det skal litt til fr jeg tar kontakt p denne mten. Det viktige for meg er diskresjon og at jeg ikke "presser" p, mest fordi jeg vet det er snn jeg liker bli mtt.

Anniken

18.06.2017 kl.01:45

James Madison: Ja, folk foretrekker bli mtt p forskjellige mter. Det har jeg absolutt respekt for, men skulle nske at folk ikke bare ignorer nr de ser noen som penbart sliter, for en kan ikke vite om de har noen snakke med om det eller ikke :)

Skriv en ny kommentar

, Bergen

P denne bloggen vil jeg dele mine rlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk ogs nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og flelser. Dette er mitt forsk p finne en mening med livet mitt, s gjerne flg meg videre og finn det ut med meg :) Flg meg ogs gjerne p Instagram @annikenkanikke :)

hits