Utvekslingshelvete - Ettervirkninger

Jeg skrev nylig et innlegg der jeg fortalte litt om hvordan utvekslingsoppholdet mitt i USA var (du kan lese det HER). Jeg tenkte nå å skrive litt om hvordan det som skjedde der borte har påvirket meg i ettertid. Det har seg nemlig slik at det oppholdet satte sine spor.

Som tidligere fortalt, var jeg ikke helt meg selv da jeg kom tilbake til Norge etter fire måneder i USA. Jeg var ekstremt forvirret og usikker. Jeg snakket veldig lite om det som hadde skjedd, og spesielt ikke med familien. Jeg hadde jo gledet meg så lenge til utvekslingen, og snakket om hvor bra det kom til å bli. Men så gikk det til helvete i stedet...

En av de tydeligste ettervirkningene jeg har hatt etter endt opphold, er at jeg kan bli så vanvittig sint bare noen spør meg hvorfor jeg ikke tror på noen Gud. Jeg kan føle at det er et enormt overtramp, og at det er en privatsak. Spesielt hvis jeg møter noen misjonærer på gaten, som prøver å grave i alt mulig rart. Da blir jeg så sint at jeg har lyst til å knuse eller brenne noe. Det er ikke tull engang.

Jeg har også slitt veldig med å stole på andre mennesker etter utvekslingen. Merkelig nok, men det er faktisk familie og venner jeg har størst problem med å stole på. Jeg blir veldig mistenksom, og ganske paranoid av helt enkle ting. Generelt klarer jeg ikke å stole på noen, men det er faktisk litt lettere å stole på fremmede. De kan liksom ikke ha noen baktanker eller skjulte motiver, tenker hvertfall jeg. Jeg forteller selvfølgelig ikke hva som helst til hvem som helst, men jeg er ikke redd for hva de vil gjøre med informasjonen på samme måte. Dette har nok en del med at jeg slapp vertsfamilien min innpå meg, og de gikk bak ryggen min og brukte ting jeg fortalte dem, imot meg.

Det er sårt at noe jeg hadde gledet meg så lenge til, skulle gå så galt. Jeg sliter fortsatt i perioder med flashbacks etter oppholdet, og de periodene er veldig vonde og slitsomme. Det er som oftest i oktober-desember det er verst, i og med at det var på den tiden av året de tingene skjedde. Til tross for alt som skjedde, så er jeg usikker på om jeg vil råde noen i mot å dra på utveksling. Om man havner i en grei familie, så er det en god måte å vokse på og å bli mer selvstendig.

Hvis du lurer på noe i forhold til det å dra på utveksling, så legg igjen en kommentar. Jeg svarer gjerne :)

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #utveksling #USA #Explorius

4 kommentarer

Christer

05.04.2017 kl.10:46

Jeg skjønner totalt hva du mener med å bli såpass skuffet over noe du hadde gledet deg lenge til. Jeg har hatt det sånn endeløst mange ganger selv, og det er like vondt hver eneste gang!

Vit at du ikke er alene og at det er veldig bra du har et sted å dele følelsene dine! Psykiskhelse er like viktig som fysiskhelse!

Ha en god onsdag!

Anniken

05.04.2017 kl.12:41

Christer: Takk! Ha en fin dag du også :)

Sarah Nazeem

05.04.2017 kl.10:59

Jeg synes ikke det er unormalt å reagere slik du har gjort i forhold til det du har opplevd. Det er et gammelt ordtak som sier "Brent barn skyr ilden." Det gjelder på så mange områder. Min bestemor hadde sterk frykt for hunder - fordi hun en gang som liten var blitt bitt. Det er naturlig. Hun lærte av erfaringen sin at hunder kan bite, og det kan gjøre fryktelig vondt. Når hun så traff / så en ny hund, var det denne assosiasjonen hun fikk: Den der kan (har evne til å) bite meg, og det vil (kan) gjøre fryktelig vondt. Derfor holdt hun seg unna hunder.

Jeg også har problem med å stole på folk fordi jeg har følt at de har svikta når jeg har turt å stole på dem. Da blir assosiasjonen: Mennesker kan (er i stand til å) svikte meg eller såre meg, og det vil (kan) gjøre fryktelig vondt. Derfor holder jeg litt avstand... (men jeg er også bevisst det, og forsøker å GI tillit, selv om jeg vet det er risikabelt... Jeg er forresten også redd for hunder, men jeg prøver å ikke la det heller styre meg... Forsøker å ikke dra alle hunder, eller alle mennesker, under en kam - men du verden hvor utfordrende det kan være til tider...)

Den opplevelsen du fikk i USA, var skikkelig fæl, og jeg skjønner at den har satt spor. Jeg tror jeg ville blitt livredd selv for å brenne meg på nytt, særlig redd for å bli sviktet av de nærmeste, for det gjør ofte mest vondt...

Stor klem for dagen i dag! <3

Anniken

05.04.2017 kl.12:43

Sarah Nazeem: Jeg setter pris på at du deler av egne erfaringer! Ønsker deg en god dag :) Stor klem <3

Skriv en ny kommentar

Anniken

Anniken

20, Bergen

På denne bloggen vil jeg dele mine ærlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, så her vil jeg dele mine indre tanker og følelser. Dette er mitt forsøk på å finne en mening med livet mitt, så gjerne følg meg videre og finn det ut med meg :)

Kategorier

Arkiv

hits