Utvekslingshelvete

August 2014. Jeg skulle dra p utveksling til USA. Dette hadde jeg sett frem til siden jeg var ca. 8 r gammel. Jeg fikk vertsfamilien min to uker fr jeg skulle dra. De bodde midt i Seattle, Washington. Jeg snakket med vertsssteren min p Skype en god del. Hun var to r yngre enn  meg, og jeg skulle dele soverom med henne i et r. Vi snakket om alt mulig rart, og fant ut at vi hadde mye til felles. Hun virket hyggelig.

Jeg ble mtt av vertsmor og vertssster p flyplassen. Vi kjrte hjem til huset jeg skulle bo i det neste ret. Et veldig koselig gammelt hus i et stort nabolag. De hadde en skjnn hund som jeg og vertssster gikk en tur med ned til stranden. Utp kvelden kom bde vertsfar og vertsbror ogs hjem, s jeg fikk mtt de ogs. Alle virket hyggelige.

Jeg begynte p Garfield High School en uke etter at jeg kom. En enorm skole med to tusen elever. Jeg kom fort inn i hverdagsrutinene. Timeplanen min p skolen var helt lik hver dag, jeg tok bde sprklige- og realfagsfag. Jeg jobbet hardt med skolearbeidet. I matpausen satt jeg ved et fast bord i kantinen med vertssster og hennes venner. Alle virket hyggelige.

Hver sndag gikk jeg i kirken. Jeg var ikke troende. Hadde aldri vrt det, og kom aldri til bli det. Vertsfamilien min var kristne. De gikk i kirken hver sndag og ba flere ganger om dagen. Jeg skjnte fort at de hrte til i et lukket kirkemilj, der alle var ganske likesinnede. Jeg ble fort kjent med omgangskretsen til vertsfamilien i kirken. Alle virket hyggelige.

En dag i oktober vknet jeg med kraftig hodepine. Den var der neste dag, og dagen etterp. Etter en uke var jeg hos en lege. Jeg fikk noen medisiner. De hjalp ikke. Jeg gikk til enda en lege, og fikk enda noen medisiner.  Etterhvert hadde jeg vrt hos tte forskjellige leger som mente sitt, og gav meg diverse smertelindrende medisiner. Det ble tatt bde blodprver og MR, men ingenting gav svar. Noen mente jeg hadde migrene, andre sa at det var betennelse i ansiktsnervene, osv. Hodeverken varte og varte.

Etterhvert hadde det gtt to uker, og jeg hadde bare ligget hjemme og blitt mer og mer sliten. Vertforeldrene mine fortalte meg at det helt sikkert var djevelen som hadde tatt bolig oppi hodet mitt, fordi jeg ikke var kristen. Sliten som jeg var, trodde jeg p dem. De begynte be for meg, for prve drive djevelen ut. En dag s jeg en skapning som svevde rundt i rommet mitt. Da jeg fortalte dette til vertsforeldrene mine, fikk jeg beskjed om at siden jeg ikke var kristen, s slapp jeg demoner inn i huset. Sliten som jeg var, s trodde jeg p dem.

Dette ble begynnelsen p nesten to mneder med kraftig hodepine, og en overbevisning om at det var fordi jeg ikke var kristen. Etterhvert begynte jeg lese i bibelen og ogs be til Gud. Jeg deltok mer og mer i det kristne miljet, og mistet samtidig meg selv mer og mer. Jeg ble rett og slett hjernevasket.

I begynnelsen av desember fikk jeg flere hosteanfall, som utviklet seg til hyperventilering. Det var ganske vanskelig f kontroll p. Rett fr jul fikk jeg beskjed om at jeg mtte dra hjem igjen. Jeg var for syk. Jeg opplevde dette som forferdelig. Vanskelig som jeg hadde det, fltes det helt feil dra hjem. Det var hos denne familien jeg hrte til, tenkte jeg. Jeg mtte jo vre der s de kunne hjelpe meg be bort hodepinen.

Enden p visen var at faren min mtte fly bort til Seattle, midt i romjulen. Vertsfamilien min hadde overbevist foreldrene mine om at jeg var s psykisk ustabil, at jeg ikke kunne reise alene. De fortalte foreldrene mine at jeg hadde innbilt meg at djevelen hadde tatt bolig i hodet mitt. Jeg hadde ogs vrt rlig med vertsforeldrene mine om at jeg slet psykisk, og fortalt om en ikke s perfekt oppvekst. Dette hadde de ingen problemer med bruke i mot meg.

Jeg kom tilbake til Norge, helt fortapt. Jeg hadde mistet meg selv fullstendig, og motivasjonen for g p skolen hadde ogs ddd. Det tok flere mneder fr jeg var noenlunde meg selv igjen. Over to r senere kan jeg fortsatt f flashbacks fra ting som skjedde under utvekslingsoppholdet. Det var s langt fra det jeg hadde hpet p, at jeg kjenner p en sorg hver gang jeg tenker p det. Men det var hvertfall en erfaring ta med seg videre, om ikke annet!

 

- Anniken

 

#psykiskhelse #psykisksyk #personlig #bakfasaden #utveksling #USA #Explorius

4 kommentarer

Sarah Nazeem

26.03.2017 kl.19:06

S synd at det du hadde gledet deg s mye til, endte snn... Skjnner godt at det fortsatt er trist tenke p det. Hper du fr en ny anledning til dra til USA og oppleve den verden som er der borte <3 <3 (om du nsker det, da)

(Synes USA p mange mter virker som en litt "spr" nasjon; mye spennende og flott, ja, men ogs mye "crazy". Hres ut som du fikk oppleve en porsjon av det siste... En erfaring det ogs, som du sier...)

Anniken

27.03.2017 kl.16:50

Sarah Nazeem: <3 <3 Kommer nok til dra bort der igjen, men ikke for bo. Er halvt amerikansk, s kjenner "normale" folk der ogs, men hadde maks uflaks under utvekslingsoppholdet...

mindreverdig

27.03.2017 kl.14:07

<3

Anniken

27.03.2017 kl.16:50

mindreverdig: <3

Skriv en ny kommentar

, Bergen

P denne bloggen vil jeg dele mine rlige erfaringer om livets utfordringer. Jeg sliter blant annet med angst og depresjon, spiseforstyrrelser, stemmehring, selvskading og kronisk suicidalitet. Jeg fikk ogs nylig diagnosen Asperger syndrom. Her vil jeg derfor dele mine indre tanker og flelser. Dette er mitt forsk p finne en mening med livet mitt, s gjerne flg meg videre og finn det ut med meg :) Flg meg ogs gjerne p Instagram @annikenkanikke :)

hits